Gamle skillingsviser fra Trøndelag

Jeg har troen på at det som skjedde i gamle dager, har hatt påvirkning på mye av det som skjer i dag. Alt har sin tid og sin epoke, og dette gjelder ikke minst innen musikk. Det som tidligere er skrevet om på denne siden, har vært av relativt nyere dato. Nå skal vi riktig så langt tilbake i tiden, og se hva dette med skillingsviser egentlig var for noe. Skillingsviser ble skrevet over det ganske land, og Trøndelag var slett ikke noe unntak i så måte. Det hevdes at skillingsvisene i gamle dager, var datidens utgave av Se & Hør. Jeg synes dette skaper et godt bilde av innholdet i denne musikken, som vi forstår så menes det vel at det var sladder og rykter som var hoved essensen. Men det er ikke dermed sagt at det var dårlig musikk av den grunn, og det viser vel kanskje at vi mennesker alltid har vært begeistret over denne type kommunikasjon. Men nå skal vi treffe en som vil børste støv av disse gamle visene, og han har et museum med seg på denne jobben.

Mange hundre år gamle viser

Rasmus Rohde

Historien som jeg skal skrive om startet tilbake i 2011, og det er Rasmus Rohde (artist) og Vitenskapsmuseet i Trondheim som hadde et samarbeid omkring skillingsviser av eldre årgang. De fleste forbinder nok skillingsviser med smerte, sorg og kjærlighetsforhold som brått tar sin slutt. Slik var det med Rasmus Rohde også, men der tok han grundig feil. Gjennom samarbeidet med Vitenskapsmuseet i Trondheim, fikk han tilgang til langt over 1000 skillingsviser. Det var faktisk museet som tok kontakt, og han med en gang litt nysgjerrig på hva skillingsviser egentlig var – utover den formeningen han allerede hadde om denne type musikk. Visene det her er snakk om, er datert fra 1500-tallet og fremover.

Sensitiv informasjon i tekstene

Boken som samlet tekstene vi snakker om, var det Gunnerus biblioteket i Trondheim som hadde i sin besittelse. Når han startet å lese seg gjennom tekstene, ble det hele bare mer og mer spennende. Det var alt fra ville og kanskje ganske så fantasifulle tekster, slik som når en svenske skulle ha krøpet inn i et kanonløp – men til hans uhell gikk kanoen av. Men han kom også over beskrivelser ned til minste detalj, om både underslag, utroskap og mord. Det er ikke lett å dokumentere sannhetsgehalten i dette, men det var ikke målet med gjennomgangen heller. Men at det dukket opp mye spennende og sensasjonelt, er det ikke noen tvil om.

Humor og sladder

Men visene som det skrives om, inneholdt slett ikke bare drap og ondskap. Det var mye humor og sladder, og det sies at tekstene inneholder mange detaljer – hvor det ikke spares på noe. Hva det konkret menes med dette er jeg ikke sikker på, men det kan nok også ha en klar erotisk vinkling vil jeg tro. Han tok for seg fem viser og fremførte dem, og han bruker ordet fantastisk når han skal beskrive dem. Det at så gamle viser kan brukes på nytt, er jo i seg selv veldig artig og ikke minst riktig. Slikt skal ikke settes i en bokhylle og støve ned, få dem ut til dagens generasjoner slik at de lever videre i enda mange mange år.